Galapagosøyene tilhører Ecuador, men ligger ca. tusen kilometer ut i Stillehavet. Øyene er til sammen ca. 8000 km² store og har rundt 33 000 innbyggere. De 15 hovedøyene, og de mange småøyene, er et paradis for dyr og planter. I 1978 ble øyriket følgelig innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.

Øyene ble oppdaget av dominikaneren Fray Tomás de Berlanga, biskop av Panama, i 1535. Det var bare tilfeldig at han fant dem. Han var nemlig på vei til Peru for å megle mellom Francisco Pizarro og hans løytnanter etter erobringen av Inkariket. Det ble vindstille, og skipet drev mot land og Galápagosøyene. Berlanga beskrev øyene som ugjestmilde, ørkenaktig med store skilpadder, iguaner som lever i vann, fugler uten vinger og at alle dyr var tamme. Navnet galapago kommer av det spanske ordet galapago som betyr skilpadde. Øyene er blant annet kjent for sine mange kjempeskilpadder. Øyene er også kjent som Las Islas Encantadas, de forheksede øyene.

Det var imidlertid Charles Darwin som for alvor skulle gjøre øyene kjent for verden. I fem uker i 1835 studerte han geologi og biologi på øyene, og noen av hans oppdagelser fikk betydning da han senere lanserte evolusjonsteorien. Han stusset blant annet på at det fantes en unik finkeart på hver øy, en gruppe finker som seinere fikk navnet Darwins finker. Han mente at finkene hadde dannet egne arter etter at en stamform hadde forvillet seg fra fastlandet til øyene. Finkenes nebbform varierte nemlig fra øy til øy.

Øyene har strengt vern, men man kan bli med på båtturer til de ulike øyene. Det er begrensning på hvor mange turister som får være i området, hvor lenge de får i land osv. Og det har bare blitt strengere etter at man forsto at alle turistene faktisk var en trussel mot det unike livet man forsøkte å ta vare på.

I 1925–26 emigrerte en del nordmenn til Galápagosøyene og dannet en liten koloni. De kom til øyene med en gammel sementbåt, Albemarle. Fantasirike reportasjer i norsk presse kunne fortelle om gratis jord og en sorgfri tilværelse. I stedet opplevde man vannmangel og stor nød. En hermetikkfabrikk ble startet, men det var lang vei til nærmeste marked, Ecuador lå 1000 km unna, så fabrikken ble ingen suksess.

Normalt vil vi gjøre strandhogg tidlig morgen og sen ettermiddag. Midt på dagen vil det være mulig å snorkle og oppleve livet under havflaten. Nattestid beveger vi oss til en ny destinasjon.
Båten vi skal bruke, heter Cachalote Explorer og tar 16 passasjerer. Det er en komfortabel båt. Les mer om båten her: https://www.galapagosecuador.net/cachalote

Dag for dag program - oversikt

Mandag 4. mai:
Fly Oslo – Quito, hovedstaden i Ecuador.

Tirsdag 5. mai:
Ekskursjon for kolibrier.

Onsdag 6. Mai:
Innenriksfly fra Quito til Baltra
Første ilandstigning på South Plaza Island

Torsdag 7. Mai Española Island:
Punta Suarez
Gardner Bay
Osborn Islet

Fredag 8. mai Floreana Island:
Punta Cormorant
Devil's Crown
Post Office Bay

Lørdag 9. mai Isabela Island:
Punta Moreno
Elizabeth Bay

Søndag 10. mai Isabela Island:
Urbina Bay
Tagus Cove

Mandag 11. mai Fernandina Island:
Punta Espinosa
Punta Vicente Roca

Tirsdag 12. Mai Santiago Island:
Puerto Egas
Bartolome Island

Onsdag 13. mai
North Seymour Island
Deretter ilandstigning på Santa Cruz og busstur til høylandet. Skilpaddereservat og Darwin Station
Overnatting på Ikala Hotel (1 natt)

Torsdag 14. mai
Transfer to Baltra airport og fly tilbake til Quito, rundt klokka 10:00.
Fly til Norge.

Fredag 15. mai
Hjemme i Norge

Detaljert program

Fra fastlandet til Baltra og deretter South Plaza Island på ettermiddagen.

Ved ankomst til flyplassen for flyet ditt til Galapagos, vil vi bli møtt av skipets representant (han/hun vil ha en signere med navnet ditt eller skipets navn). Han/hun vil hjelpe oss med innsjekkingsformalitetene. 

Ved ankomst til Galapagos vil vi gå gjennom de vanlige formalitetene (betale parkavgiften hvis den ikke er forhåndsbetalt, og håndbagasjen sjekkes for frø og fremmede partikler som ikke skal bli med videre) og gå til bagasjeleveringsområdet. Når vi har hentet bagasjen, møter vi guiden som viser oss til transporten som vil ta oss til skipet vårt.

 
Første ilandstigning blir på South Plaza Island.

Vi lander tørt på ei lita brygge. Her møtes vi kanskje av sjøløver. Stien går gjennom en skog med kaktus med gule blomster. Her treffer vi på landiguanen. Den er stor, gulaktig, har et fåret smil om kjeften og beveger seg breibeint som en ildsprutende drage. Disse reptilene kan bli én meter lange og veie opptil 13 kg.  Det er 5000 til 10.000 landiguaner på Galapagosøyene i dag, men trolig var det langt flere på Darwins tid. Han skriver blant annet at det var så mange hull i bakken etter øglene at han ikke fant teltplass. Hunder, griser, katter og rotter, samt mennesker har ført til at den gulbrune øgla i dag er sterkt redusert i antall.

Landigiuan. Foto: Tom Schandy

Etter å ha gått gjennom omfattende områder med salt-tolerante, rød-oransje tepper av vegetasjon (som blir grønn med nedbør), nærmer vi oss sjøklippene. Rødnebbtropikkfugl med sine lange, hvite stjerter og Galápagoslirer skriker over hodet mens de kjemper mot fralandsvindene for å finne hjemmene sine i sprekkene langs overhengende avsatser. Blåfotsuler og maskesuler ser vi også, likeså svalestjertmåker. Hvis vi ser end, kan vi se multefisker som spiser på overflaten av vannet. På slutten av turen langs klippene kommer vi til en koloni med Galápagos-sjøløver som slapper av i sola.
 
Rødnebbtropikkfugl. Foto: Tom Schandy

Denne dagen bruker vi på Espanola Island helt sør i øygruppa. Når vi lander ved Punta Suarez på den vestlige spissen av øya, kan vi se unge sjøløver surfe på bølgene, mens fargerike haviguaner soler seg på klippene. Blåfotsuler og maskesuler er usedvanlig lite sky og lar oss fotografere dem med vidvinkel.

Galapagosalbatrossen er blant de mest spesielle fuglene på Galapagosøyene, for alle de 12 000 parene i verden hekker på denne lille øya. Kanskje ser vi albatross-dansen – nebb mot nebb. Dette er et viktig rituale for å binde parene sammen, for albatrossene er tro mot hverandre til døden skiller dem ad. Unge fugler danser over havoverflaten i  flere år før de tar sjansen på å hekke. 
 
Galapagosalbatross. Foto: Tom Schandy

Her møter vi også for første gang haviguaner som soler seg på klippene. De ser skumle ut, men er harmløse. De finnes bare på Galapagosøyene, og det er den eneste øgla som henter sin føde i havet. Men før dagens fødeinntak, må iguanene varmes opp etter en kjølig natt. Derfor ligger de rett ut i flere timer og suger til seg all den solvarme de kan. 

Når kroppstemperaturen passerer den optimale reptil-temperaturen på 35,5 grader, tas dagens første bad. Iguanene kaster seg ut i brenningene og forsvinner under vann. De kan dykke ned til ti meter, og med sterke klør holder de seg fast til klippene og beiter marine alger. Vannet er kaldt i den kjølige Humboldtstrømmen, så for å spare energi halveres hjerteslagfrekvensen under dykkingen. Vel oppe på land inntar de igjen horisontalen for å få varmen i kroppen etter den kalde svømmeturen.

Det finnes sju ulike underarter av haviguanene på de ulike øyene. Noen steder blir de bare 60-70 cm lange, men på andre øyer kan de bli opptil 1,5 meter lange og veie 13 kg. På mange øyer er de helt mørke, men her på Espanola er de rødfarget. Totalt teller bestanden 200 000 til 300 000 individer, så man kan ikke unngå å se dem.
 
Haviguaner. Foto: Tom Schandy.

På ettermiddagen går vi land i Gardner Bay. 

Med en vidstrakt hvit sandstrand (en av de lengste på Galápagos), er Gardner Bay populær blant turister og sjøløver. Det er ingen stier her, så hovedaktivitetene er å vandre på stranda - og snorkle og svømme. Tre arter av Darwinfinker finnes her, samt den kjøttetende Española-spottefuglen. 
 
Galapagos-sjøløve og turister. Foto: Tom Schandy.

 
Vi har tre ulike stopp på Florena Island.

På Punta Cormorant går vi i land på ei vakker strand.

Vi utforsker en brakklagune hvor de vakre rødflamingoene vasser gjennom vannet og filtrerer vannet for små krepsdyr. Du kan også se rokker på grunnene. Det er også mange andre fuglearter å se her.

Devil's Crown er et vulkansk krater som har blitt erodert av bølger. Innsiden av "kronen" er et perfekt miljø for koraller, som tiltrekker seg annet marint liv; og gjør dette til et av de beste snorklestedene på Galápagos. Du kan se sjøløver, haier, rokker, tropiske fisker, ål og havskilpadder. Utsiden av kronen er et fristed for fugler, inkludert suler, pelikaner, fregattfugler, og tropikkfugler. Her går vi ikke i land.

På det attende århundre satte en gruppe hvalfangere opp ei trekasse for å samle post på dette stedet, nå kjent som Post Office Bay.

Husk å ta med postkortene dine hit slik at de kan sendes på gammeldags måte. En sti bak postkassene fører til ei hule, som egentlig er et lavarør som renner ned til havet. Landing: Våt. Vanskelighetsgrad: Lett.

Vi har forflyttet oss til den store Isabela Island på vestkysten. Her går vi i land på Punta Moreno.

Stien her krysser en stor pahoehoe-lavastrøm, spredt av mange grønne laguner, hvor flamingoer, kvekkerikser og andre vannfugler kan ses. Denne unge lavastrømmen er i ferd med å bli kolonisert av flere arter av interessante pionerplanter.

I Elizabeth Bay får vi ikke gå in land, så her blir det tur med gummibåt rundt bukta. Muligheter for å se skilpadder og haier. Her møter vi også galapagosskarven som ikke kan fly -og som bare finnes på vestkysten av Galapagosøyene. Dessuten holder galapagospingvinen til her – den eneste pingvinarter som forekommer på ekvator og kun på Galapagosøyene.

Vi starter dagen i Urbina Bay på Isabela Island.

En sti fører oss bort fra stranda og inn i den tørre sonen på øya. Her kan vi møte store landiguaner og haviguaner – samt gigantiske elefantskilpadder. Nærmere vannet kan vi igjen se galapagosskarven. Ellers er det mest unike landskapstrekket her en lang strekning av korallrevet som står opp i lufta, som et resultat av et jordskjelv i 1954.

Pirater og hvalfangere besøkte Tagus Cove, og noen skrev til og med navnene sine på klippene langs kysten. 

En kort og bratt fottur fører til Darwin Lake, som består av saltvann og ligger i et krater. Dette er et bra sted for å se en rekke landfugler. En tur med gummibåt langs klippene kan gi galapagosskarver, galapagospingviner og galapagossjøløver.  

Vi har forflyttet oss til Fernandina Island. Her går vi i land på Punta Espinosa.

Å besøke Fernandina er som å se jorda da den var helt ny. Dette er den vestligste av Galápagosøyene – og den yngste og mest aktive vulkanske øya, med utbrudd fra dens eneste vulkan, La Cumbre, med noen års mellomrom. Lavafeltene strekker seg fra La Cumbres base til havet, med grafisk manifestasjon av den tauaktige "pahoehoe"-lavaen. Fernandina er bokstavelig talt» land-in-the-making». Her kan vi se noen av de mest unike Galápagos-artene: galapagosskarver, Galápagosvåker, Galápagospingviner, og øygruppas største koloni av haviguaner. I 1994 ble Punta Espinosa hevet mellom to og tre fot på grunn av tektoniske bevegelser, noe som gjør landingsbryggen utilgjengelig bortsett fra ved høyvann.

Galapagosvåk. Foto: Tom Schandy

På ettermiddagen kjører vi gummibåttur ved Punta Vicente Roca, som ligger på den nordvestlige spissen av Isabela Island, en rest etter en eldgammel vulkan med turkise viker i en bukt som er godt beskyttet mot havdønninger. Blåsuler og maskesuler sitter i klippeveggene. Galapagosskarver sitter nede langs stranda.

Etter en lang natt på havet kommer vi til Santiago Island og går i land på den vestlige ende, Puerto Egas. Landing: Vått. Vanskelighetsgrad: Lett/Moderat.

Her kan man gå to turer. Den første fører til ei grotte med pelsseler. Den andre stien fører til Salt Mine Volcano, et lite krater som har en lagune med sesongoversvømmelser, hvor flamingoer og Galápagosvåker noen ganger kan sees. Ei saltgruve var aktiv her på 1920- og 1960-tallet. Darwin tilbrakte mesteparten av tiden sin på Galapagos ikke langt herfra. 

 
På ettermiddagen besøker vi Bartoleme Island. 

Her er det to attraksjoner:

1. Pinnacle Rock: Pinnacle Rock er en erodert vulkansk formasjon som stikker opp fra havet som en kniv. Det er et ikonisk sted og et av de mest kjente og mest fotograferte stedene på øyene. Etter å ha landet på stranden ved siden av fjellet, kan vi svømme med fargerike fisker, sjøløver, Galápagos-pingviner.
2. Toppmøte: Etter å ha landet i ei lita bukt, overfor Pinnacle Rock, kan vi følge en sti opp til en topp som er 200 meter høy. Her har vi en fantastisk utsikt, og mange av de mest kjente bildene fra Galapagos tas her.

På morgenen besøker vi North Seymoure som er ei fantastisk fugleøy. 
Langs stranda patruljerer de fryktede fregattfuglene. De har ikke fått navnet uten grunn: Fregatter var raske krigsskip som blant annet pirater brukte for å rane fredelige handelsskip, og slik er fregattfuglene også – pirater som kaster seg etter fredelige sjøfugler for å rane dem for føde.  Fregattfuglens fluktprofil er meget spesiell med lange, spisse vinger og en lang, kløftet hale. Fuglen er over meteren lang og har et vingespenn på nærmere 2,5 meter, men veier ikke mer enn 600-1600 gram. Det er ingen fuglearter som har større vingespenn i forhold til kroppsvekten enn fregattfuglen, og følgelig er den svært manøvreringsdyktig og akrobatisk i luften. En sule med strupen full av mat har store problemer med å unnslippe hvis piratens fryktede profil dukker opp på himmelen.

Flere hanner sitter i nærheten av hverandre og pumper luft inn i sine røde strupeposer. Etter 20 minutter henger det spektakulære ballonger under strupen - akkurat hva som skal til for å tiltrekke hunner. Når en hunn passerer i luftrommet over, mister hannene helt kontrollen. De kaster hodet bakover, sprer ut vingene og gir fra seg høye lyder. Hvis den overflyvende hunnen liker det hun ser, velger hun ut en av piratguttene.

Fregattfugl. Foto: Tom Schandy

De morsomme blåfotsulene hekker like ved fregattfuglene – til tross for at disse til stadighet stjeler deres mat. Hos blåfotsulene handler det ikke om røde strupeposer, men om blå bein. Stadig ser vi den berømte blåfotsule-dansen. Side om side står de og løfter sine blå svømmeføtter vekselvis – akkurat som en klovn med for store sko. Dansen avsluttes med den såkalte ”skypoint”-posituren, hvor både stjerten og nebbet peker rett til værs – samtidig som vingene åpnes.

Blåfotsulene er fiskere. Er vi heldige, kan vi se store grupper av blåfotsuler som driver synkron-stup i sjøen fra 20 meters høyde. Når fiskestimer oppdages i sjøen, klapper de vingene sammen og skyter ned i havet som piler.

Etter Seymoure kjører vi til Santa Cruz og går av båten. Nå blir det tur over høylandet hvor det er mulig å finne spennende høylandsfugler. Vi fortsetter til et stort skilpaddereservatet - en privat eiendom og reservat for verdens største skilpadde – elefantskilpadden. Dette er det beste stedet på Galapagos å se disse gigantene (som når over 300 kg) Vi vil vandre rundt i eiendommens nettverk av stier, og vil gjerne se flere gigantiske skilpadder.

Elefantskilpaddene kan bli nærmere 150 år. Her oppe i høylandet på øya Santa Cruz på Galapagosøyene er det masse grønt gras, og kjempene kan spise så mye de orker. De er ikke redd mennesker - og om de hadde vært det – så hadde de ikke kommet seg unna. Det går rett og slett for tregt. Hodet er lite og rynkete – som hos en gammel mann. Det sies at det var hos elefantskilpaddene at Steven Spielberg fant modellen til sin utenomjordiske figur – E.T. - som herjet på kinoene på begynnelsen av 80-tallet. 

For sjøfolk som levde på skipskjeks og saltet svinekjøtt, var det kjærkomment med ferskt kjøtt. Så da sjøfarere oppdaget Galapagosøyene på 1500-tallet, hamstret de bokstavelig talt skilpadder. Disse dyrene har nemlig et usedvanlig langsomt stoffskifte og kan holdes i live i opptil et år uten mat og drikke. Meget praktisk for sjøfarere, men svært uheldig for skilpaddene. I perioden 1500 til 1800 ble mer enn 100 000 elefantskilpadder fanget, og bestanden gikk kraftig tilbake. I tillegg introduserte pirater, hvalfangere, selfangere og kolonister geiter, griser, esler, hunder og rotter – og disse konkurrerte med skilpaddene om mat, ødela reirene deres og spiste egg og unger, samt endret skog til åpent gressland. 

Vi setter oss på bussen og avslutter programmet med et besøk på den berømte Charles Darwin Research Station. Vår guide vil ta oss gjennom skilpaddeoppdrettssenteret og vi vil lære om arbeidet til stasjonen.
 
Elefantskilpadde. Foto: Tom Schandy.

 
Vi ankommer hotellet en gang på ettermiddagen. Det er mange restauranter innenfor svært lett gangavstand fra hotellet.

Ikala Galapagos Hotel er omgitt av vakre trær og hager som skaper et frisk og naturlig miljø, og som gjør hotellet til en oase i sentrum av den travle byen Santa Cruz - kun 3 minutters gange til byens hovedbrygge. Hotellet har et lite utendørsbasseng, bar og La Terraza Restaurant på taket hvor du kan nyte en deilig frokost eller privat middag med utsikt over havet og nyte det avslappende miljøet.

 
Dessverre er dette den siste dagen av turen vår. Når tiden kommer (sannsynligvis ca kl. 07.00 - bekreftes dagen før), vil vi dra til Baltra flyplassen for innsjekking til Quito.

Fly til Norge på kvelden.

Friday May 15th: Oslo

.

Nøkkelinfo:

TID: 4-15. mai 2026

ANTALL PLASSER: 14

PRIS: USD 8800 (tilsvarer 92 400 etter dagens kurs 270526).

Inkluderer: 
Alle måltider, snacks når vi kommer tilbake til båten etter ilandstigning. Dag 8 er bare lunsj inkludert og på dag 9 bare frokost.

• En naturkyndig guide (håndplukket for denne turen)
• Alle ekskursjoner
• Drikkevann, te, kaffe
• Bruk av kajakker (på sertifiserte steder)
• Våtdrakt (shorties), masker, svømmeføtter
• Internet (i enkelte perioder på turen)
• Transfer fra skip til hotell dag 8
• Lunsj dag 8 (skilpadde-reservat)
• 1 natt på hotell in Puerto Ayora (frokost inkludert)
• Ekskursjoner dag 8 med guide (skilpaddereservat, Darwin Station, Høylandet)
• Airport transfer with guide (outbound from Galapagos to the mainland)

Ikke inkludert:

• Inngangspenger til parken ($200)
• Transit control card ($20)
• Alle andre drikkevarer ombord enn vann, te og kaffe.
• Tips (det anbefales $20-25/person/dag for mannskapet og $10-15/person/dag for guiden)
• Middag dag 8 i Puerto Ayora, lunsj dag 9 (det er en enkel kafeteria på Baltra airport)
• Hotell i Quito (antakelig 2 netter før vi flyr til Galapagosøyene)
• Eventuell dagsutflukt til kolibri-lokalitet i forkant av turen.
• Fly til og fra Galapagos.

Betingelser:
Depositum kr. 25 000,- pr. deltager ved påmelding. Resten betales på nyåret 2026.

Utstyr:
Alle arter lite sky, så man trenger ikke store teleobjektiver. En 100-400mm er veldig fleksibelt objektiv, samt vidvinkel, 16-35 eller 24-70/105. Mange arter kan fotograferes med vidvinkel på kloss hold. Vi kommer nok ikke til å bruke mye stativ, men vi tar det likevel med i tilfelle stjerneklare netter og landskap.

Laptop bør medbringes, slik at man laste over bildene. Ta med mange minnekort og eksterne harddisker på 2 eller 4 TB for lagring av bilder.. Husk ladere og strømadapter, og strømkontakt med multistikk, så du kan lade flere ting på en gang.

Vi er på ekvator, så det er vanligvis godt og varmt, men morgen og kveld kan likevel bli kjølig, så en fleece bør du ha med. Vanlige joggesko og sandaler holder som fottøy.

NIVÅ:
Dette er ikke et fotokurs, så deltakerne bør ha fotoerfaring. Uansett vil Natur&Foto guidene hele tiden være tilgjengelig for hjelp med fotografering. Turen egner seg for alle nivåer, fra amatør til profesjonell fotograf. Det er bare kortere strekninger å gå. Det er muligheter for å snorkle, men hvis du ikke er komfortabel med det, så holder du deg bare på båten. Om du ønsker og snorkle samt ta bilder under vann må du ha med fotoutstyr til undervannsfoto selv. Våtdrakt og snorkleutstyr får vi låne på båten.

Reiseledere: Baard Næss (90 88 44 14) og Tom Schandy (95 97 91 95)

Meld deg på raskt: post@naturogfoto.no

Alle bilder i galleri: Foto: Tom Schandy.