På trykk i Natur&Foto

PÅ TRYKK I NATUR&FOTO?

Vil du ha bilder og tekster på trykk i Natur&Foto?
Da skal du lese denne artikkelen!

Tekst: Tom Schandy

 

I disse «sosiale-medier-tider» kan alle publisere bilder, på Facebook eller Instagram. Du selv bestemmer hvilke bilder som skal vises, ingen redaktør bestemmer, så sant du ikke velger å poste dine bilder på bestemte Facebook-sider med klare kvalitetskrav og en profesjonell administrator.

Det er jo flott med Facebook, mange får bildene sine vist for andre, uansett hvor gode de er. Mange nøyer seg med det, og all ære til dem. Men hvis du ønsker å gå et skritt videre med bildene dine, er det trykk som gjelder. To grunner til det: En redaktør vurderer materialet ditt i forhold til annet tilgjengelig materiale. Du får altså en profesjonell vurdering av materialet ditt. Holder det mål, eller er det bare gjentakelse av alt vi har sett før? Er bildet teknisk bra eller mangler de kvalitetene som må til for å sette det på trykk.

På sosiale medier er oppløseligheten på et bilde bare 72 ppi (punkter per inch), på trykk er standarden 300 ppi. Størrelsen blir også redusert, gjerne til 800 piksler på lengste side. Det vil si at mange tekniske kvaliteter kan skjules når bildet vises på sosiale medier. Du kan dessuten beskjære bildet helt til beinet og dermed lure betrakteren til å tro at du har vært på kloss hold. På trykk kan du ikke i samme grad skjule de tekniske svakhetene. Du kan heller ikke beskjære bildet sånn som du kan på sosiale medier, fordi bildet rett og slett blir for lite til å brukes på trykk i høy oppløsning.

Derfor slår vi et slag for det trykte medium. Derfor klamrer Natur&Foto seg til trykte blader i en tid hvor alt ser ut til å gå over til digitale plattformer. Vi er overbeviste om at bilder gjør seg best på trykk – eller på utskrifter – ikke på sosiale medier. Derfor er Natur&Foto en gylden anledning til å se bilder slik de virkelig skal se ut – på trykk.

 

HVA SKAL TIL?

Mange vil nok hevde at det er uoppnåelig å få noe på trykk i Natur&Foto. Kvaliteten er jo så høy. Ja, kvaliteten er høy – og skal være høy – men en seriøs amatør tar i dag gode nok bilder til få dem på trykk. Bare han tar initiativ – og leser våre retningslinjer.

Punkt 1 for å få noe inn i bladet, er faktisk å lese bladet. Alle blader og aviser har sin redaksjonelle profil, og du må derfor levere stoff som egner seg i vår stoffmiks. Er du helt på siden, ja, så får du kanskje ikke stoff inn. Du må studere hvilke knagger vi bruker på våre artikler.

Vi er interessert i gode bilder, men å sende oss en haug bilder uten sammenheng fungerer ikke. Henvendelser som f.eks. «jeg har tatt mange gode bilder, er dere interessert i å trykke dem», med henvisning til en facebook-side eller nettside, er en lite produktiv framgangsmåte.

Vi publiserer heller ikke masse flotte bilder – uten tekst! Vi er opptatt av å være et «how to do-it»-magasin. Leseren skal ikke bare bla seg gjennom en katalog med masse flotte bilder, han skal også lære noe. Derfor er tekstene viktig. Derfor publiserer vi også opptaksdata til hvert bilde. Mange proffe synes det er unødvendig og at opptaksdata skygger for bildets budskap, under henvisning til at det er fotografen som skaper bildet, ikke kameraet. Det får så være, men mange amatører synes denne informasjonen er interessant. Derfor trykker vi slik informasjon. Sender du stoff til magasinet vårt, må du godta at dette faktisk er vår redaksjonelle profil.

Intervjuet skriver vi som regel selv, med hjelp av noen trofaste medarbeidere, og de handler om proffe fotografer som har vært lenge i gamet. Under spalten Naturviten har vi artikler som forteller en god del om naturen i alle sine fasetter, i kombinasjon med informasjon om hvordan fotografen har tatt bildene. I forrige nummer hadde vi en artikkel om nattsommerfugler.

Fotoskolen skrives av fotografer som vet mye, og som kan skrive en kunnskapsrik tekst med tips og råd. Sitter du med slik kunnskap, er vi absolutt interessert. Fotoprosjektet er et flott galleri for visning av en fotografs spesielle prosjekt. Her viser vi gjerne bilder som har vært jobbet med over en lengre tid, og som kanskje har munnet ut i en bok, en utstilling, et foredrag etc. Da bruker vi 8-10 sider og rundt 10 bilder. En veldig god presentasjon og bra markedsføring for en fotograf. Fotoskolen kan også handle om gode råd og tips til redigering av bilder, eller om et spesielt tema innenfor fotografi, for eksempel komposisjon.

Motivinspirasjon trenger ikke å være like grundig som et fotoprosjekt. Her gjelder å fortelle hvordan et tema kan inspirere deg som fotograf – og som regel vises ulike bilder innenfor et tema. Variasjon er stikkordet her. Tema kan være alt mulig: Sopper, en bestemt fugleart som er fotografert på ulike måter, landskap i bestemt vær etc. Her er det bare å bruke fantasien.

Vi har også Hotspot-artikler. Her forteller vi om bestemte steder i Skandinavia, med tips og råd om hva du kan fotografere og med praktisk tips om bosted, ankomst etc. Her er det muligheter for å få ting på trykk.

Fotoreisen er en omfattende artikkel, som oftest på 8-12 sider, som forteller om et spesielt reisemål utenfor Norden. Her ønsker vi å vise variasjon på reisemålet, med både landskap, dyr og planter. Det er viktig at det er en god tekst, gjerne litt opplevelsesrettet, med mye praktisk informasjon til slutt. Før du sender inn forslag, er det viktig å studere hvordan slike artikler skrives – og ikke minst sjekke hvilke områder vi allerede har dekket. Du må ha forslag om et nytt område for å komme i betraktning.

Leserkritikk kan alle sende inn bilder til, og det er en fin måte å få sine bilder vurdert av profesjonelle fotografer. Vi har også Månedens Bilde, som er en fast konkurranse med muligheter for å vinne premier. Vi har selvsagt også muligheter til å publisere artikler utenfor disse bolkene, men teksten er alltid viktig! Vi kan for eksempel publisere artikler som omhandler helt spesielle temaer eller hendelser i naturen. Det kan være et kunstprosjekt eller en spesiell opplevelse ute i naturen.

 

LAVOPPLØSTE BILDER

Før du setter i gang med å skrive artikkel til oss, må du først sende oss et lavoppløst utvalg av bilder (jpeg) og forslag til hva teksten skal handle om. Bildene bør ikke være større enn 1500 piksler på lengste side. Hvis redaksjonen tenner på forslaget, ber vi deg sende inn høyoppløste bilder før du deretter får klarsignal for å skrive selve artikkelen.

Når du skriver artikkelen, må du også lage en kort ingress, helst ikke på mer enn tre linjer som sier noe om hva dette omhandler. Noen skriver nemlig et helt avsnitt som innledning. Du må også sette ditt navn på dokumentet (tekst og foto), ellers må vi lete rundt etter hvem som har skrevet dette. Både tekst og bildetekster leveres i et Word-dokument, skrevet med 12 punkter og med enkel linjeavstand. Og husk, alle bildetekstene må inneholde opptaksdata, skrevet etter eksakt denne malen: Nikon D500, 70-200/2.8 på 200mm, f/4, 1/2000 sek, 720 ISO.

Du lurer sikkert på om det er noe betaling å få? Vel, markedet for salg av bilder og tekster har vært fallende siden den digitale æraen gjorde sitt inntog. Du blir aldri rik av å levere artikler til et fotomagasin som klamrer seg fast i et tøft marked. Vi betaler NOK 500 pr. publiserte side med tekst og bilder. Det er ikke mye, men det er i overkant av hva andre fotomagasiner betaler. Dog er det et aldri så lite incentiv til å sette seg ned og få bilder vist for et større publikum. Alternativet er Facebook og Instagram, og der får man ihvertfall ingen betaling, hvis du ser bort fra Likes og rosende kommentarer…

Hvis du syntes dette er greit, ser vi fram til å motta forslag til artikler fra deg!