Svalbard Safari

Svalbard. Det kalde landet. Alkekonger i formasjon over isfylte fjordarmer, hvalrosser med tre-dagers skjegg og isbjørner på evig vandring. Kulissene er spisse fjell og enorme isbreer. Kan du tenke deg en bedre ramme rundt villmarksdrømmen? Bli med på en episk båtreise rundt Svalbard med Natur&Foto 15-22. juni 2023. Kun 12 plasser – i samarbeid med naturfotograf Svein Wik som driver Arctic Wildlife Tours.

Bilde1

Hvalross og isbjørn er de to mest attraktive artene på Svalbard. Selvfølgelig. Isbjørnen er farlig, og både isbjørn og hvalross har interessant historie og biologi – og de gjør seg på bilder. Hvalrossen har en særdeles blodig forhistorie. Helt siden forekomstene på Svalbard ble oppdaget på 1600-tallet har de blitt slaktet ned for fote. Man skjøt eller slo i hjel med øks først de dyrene som lå nærmest stranda, slik at disse sperret atkomsten til sjøen. Deretter kunne man gå løs på resten. Fangstfolkene var uhyre effektive. I 1608 drepte et fangstlag 1000 hvalross på sju timer.

Fangstfolkene var først og fremst ute etter de verdifulle støttennene, men også spekket og skinnet var av interesse. Skinnet ble blant annet brukt til skosåler, drivremmer til maskiner, tauverk og til og med sykkeldekk. Da hvalrossen omsider ble fredet i 1952 var det nesten ingen dyr igjen. I dag er det mer enn 5000 dyr, og hvalrossen er stadig oftere å se også på vestkysten og sørlige deler av Spitsbergen.

Bilde2

Isbjørnen har også sin blodige fangsthistorie. I første halvdel av forrige århundre ble det fanget mellom 500 og 900 isbjørner årlig. Etter annen verdenskrig økte verdien av isbjørnskinn, og fangsten ble intensivert ved hjelp av selvskuddkasser som lot bjørnen skyte seg selv. To fangstmenn kunne ta mer enn 100 isbjørn på denne måten i løpet av vinteren. I perioden 1945-70 ble det gjennomsnittlig felt 320 isbjørn i året. I 1973 var det imidlertid slutt. Da underskrev de arktiske landene den såkalte isbjørnavtalen som er en internasjonal avtale om vern av isbjørnen. Da var det rundt 1000 isbjørn igjen på øygruppen. I dag teller isbjørnbestanden på Svalbard og Franz Josef Land ca. 3000 dyr.

 

Mange høydepunkter
Isbjørn og hvalross er helt klart høydepunktene på Svalbard, men man skal ikke glemme det øvrige dyrelivet. Vi holde hele tiden utkikk etter hvaler. Både blåhval, knølhval, vågehval, finnkval, seihval og hvithval er mulig å se. Er vi ekstra heldige, kan vi også se blåhval og grønlandshval.

På Prins Karls Forland lever verdens nordligst steinkobber, og de er overhodet ikke redd for mennesker. Og dersom du begir deg ut i gummibåt inntil den store Kongsbreen i Kongsfjorden ved Ny Ålesund er det ikke umulig at du kan treffe på storkobbe med sine karakteristiske lange barter. Den er som hvalrossen, gir fullstendig blaffen i at det er folk i en gummibåt bare noen få meter unna. Først når gummibåten skubber inntil isflaket, velger den å gli ned i vannet.

Bilde3

Kongsfjorden og de andre fjordarmene på Spitsbergen, så som Raudfjorden, Magdalenafjorden, Smeerenburgfjorden, er kanskje det vakreste øygruppen har å by på. Fjordarmer med isflak og små isfjell, med en diger isbre innerst og spisse fjell som reiser seg, er et mektig skue. Det er ikke uten grunn at Spitsbergen har fått navnet sitt.

I øst er landskapsformene mer avrundete, men de store linjene er mektige på sin måte. På Nordaustlandet hviler den enorme isbreen Austfonna, en av verdens største. Bråsvellbreen, som er en del av den store iskappen, ender brått og brutalt i sjøen over en strekning på nesten 20 mil. Der kan man virkelig føle seg hensatt til Antarktis.

Mesteparten av Svalbard er dekket av is, men det finnes også grønne, frodige lommer med fargerike blomster og beitende svalbardrein og gjess. Disse områdene finnes først og fremst på det sentrale Spitsbergen. Svalbardreinen er usedvanlig lite sky, den er kortbein og tykk og er faktisk nærmere beslektet med den høyarktiske, kanadiske Peary-reinen enn vår egen fjellrein. Det er rundt 10 000 rein spredt rundt på øygruppen.

Mektige fuglefjell finnes langs hele kysten. Et av de mektigste fuglefjellene er det såkalte ”Alkefjellet” i Hinlopenstredet som ikke består av alker i det hele tatt, men titusener av polarlomvier som bor i en enorm høyblokk med stupbratte fjellsider ned mot havet. Her ligger turistskipene seg helt inntil veggen. Er du observant, kan du få med deg at polarmåka krafser til seg en lomvi-unge i farta. Hele tiden er den en strøm av fugler til og fra kolonien. Mange ligger på vanner og flakser febrilsk for å komme seg unna båten. Hvis de ikke får luft under vingene, er siste utvei å dykke.

Den mest karakteristiske fuglefjellsfuglen på Svalbard utenom polarlomvien er den lille alkekongen som hekker i tusentall i steinurer, også rett ved Longyearbyen. De flyr sine runder om og om igjen – i tett flokk – ledsaget av en merkelig latter. Alkekongene er planktonspisere, og en alkekonge som har vært på ”plankton-fiske” avslører seg ved å ha ekstra stor strupe hvor godsakene er lagret.

Bilde4

Under fuglefjellet har som regel en polarrev-familie tilhold. Der finner de mye mat gjennom sommeren, ikke minst når ungene forlater koloniene i slutten av august. Polarreven er i motsetning til sine fastlands-slektninger vanlig på Svalbard.

 

Turen vår

Hovedfokus på denne turen vil være å fotografere de større marine pattedyrene som isbjørn, hvalross og storkobbe på is. Om det passer med ruta så legger vi inn et besøk ved Europas nordligste steinkobbekoloni ved Danskeøyene. Dette kommer an på om vi velger å sette kursen nordvestover eller om vi går sørøst og opp Storfjorden på østsida, deretter kanskje kunne passere gjennom Freemansundet mellom Edgeøya og Barentsøya for så å sette kursen mot Bråsvellbreen på Nordaustlandet.

Alt dette vil avhenge av isforhold østover og daværende værsituasjon. Juni er tidlig, og noen år er det mye is østover. Om det er passe med is slik at vi kommer fram, så er det et veldig spennende område. Øverst i Storfjorden kan vi også besøke en forreven brefront i Negribreen. Pleier å være mye isbjørn i disse områdene om det fortsatt finnes en del is. Flere fjorder der ligger isen som fine jaktområder for bjørn helt ut i juli.

På turen mot Sørkapp besøker vi Hornsund. Dramatisk landskap. Ofte isbjørn. Etter Sørkapp oppe i Storfjorden har vi en rekke bukter/fjorder å gå innom. Duner og Mohnbukta er fine plasser. På andre siden av fjorden på Edgeøya går vi noen ganger i land i Diskobukta der. Veldig bra fuglefjell, ofte fjellrev men stor sjanse for å møte bjørn på land. Vi vurderer og rekognoserer før vi gjør det.
Freemansundet er spennende med mye bjørn pga ofte mye is der til ut på sommeren.

Det kan hende vi velger å gå nordøstover og ta den vanlige ruta den veien. Går vi nordøstover, så er Hinlopen nordfra, Sjuøyene og nordvestsiden av Nordaustlandet steder vi prøver å komme til. I Hinlopen er det to bra hvalrosskolonier, Alkefjellet, Wahlbergøya med fuglefjell og fine plasser for isbjørn. Hinlopenrenna er også bra for blåhval. Om vi når dit nordfra og været er bra, går vi ned i Bjørnsundet i sørenden av Hinlopen. Bra for isbjørn.

På turen langs vestkysten er Magdalenefjorden, Fuglefjorden og Raudfjorden steder vi kan bruke litt tid på. Liefdefjorden er en bra plass selv om Monacobreen begynner å være en skygge av seg selv.
Om vi går opp til Sjuøyene er det naturlig å bruke noe tid langs iskanten og se etter isbjørn og annet dyreliv.

Vi vil gjøre landinger i hovedsak for hvalross. Siste dag vil være naturlig å bruke enten på Alkehornet eller andre steder for fjellrev.

Hvert år blir det funnet hvalkadavre rundt på Svalbard. Vi benytter slike steder om det ikke er alt for folksomt der så lenge det er et stykke unna Longyearbyen. Sysselmannen passer på slike steder, og vanskelig å få fred der om det er nært Longyearbyen eller Kongsfjorden.

Ellers vil vi kjøre på døgnet rundt, så det blir lite ankring. Vi bruker alle døgnets tider og folk kan være på dekk om de ønsker det. Vi vil skifte på å sove, slik at vi har kontinuerlig oversikt om det dukker opp isbjørner.

Les om båten vi skal være på: https://arcticwildlifetours.com/ships/ms-malmo/


Nøkkelinfo:

TID: 15-22. juni 2023

ANTALL PLASSER: 12

PRIS: Kr. 67 500 i dobbelrom (to kabiner uten privat dusj/WC er litt biligere)

Depositum: Kr. 15 000

Inkluderer: Helpensjon på båten, reiseleder fra Natur&Foto, fotograf som ekspedisjonsleder.

Ikke inkludert: Fly til og fra Svalbard, hotell før og etter båttur, eventuell tilleggstur.

Meld deg på raskt: post@naturogfoto.no

Guide fra Natur&Foto: Tom Schandy

Spørsmål, ring Tom Schandy på 95 97 91 95

Galleribilder: Tom Schandy