Terje poserer sammen med sine to store forbilder, Jørn Bøhmer Olsen og Rolf Sørensen. Foto: Malin Hellesø

Ikke som alle andre

Tekst og intervju: Kai Jensen. Foto Terje Hellesø

Terje Hellesø er ikke en stereotyp naturfotograf, Terje har verken kraftig skjeggvekst eller mønstrete kamuflasjefarget dress. Terje sleper heller ikke rundt på en gedigen tele. Terje er ikke en Canon eller Nikon mann, ei heller Pentax eller Minolta. Terje bruker det som passer han best, Terje bruker det utstyret som passer den jobben han skal gjøre, om det koster 2000.- eller mer er ikke viktig, kamera skal bare fylle en liten rolle i Terjes tanker.

Alt som ivrig tenåring var det bildeideen som var det vesentlige hos Terje, kamera fylte bare en rolle. Så uten å lese verken bruksanvisning eller søke råd hos de som kunne fuglefotografering, ruslet en glad og fornøyd Terje ned til Teitevannet i Bergen, ja Terje er Bergenser. Terje skulle fotografere måker, riktig fint hadde han tenkt det skulle bli. Kliiiiiiik sa kameraet, kliiiiiiik en gang til, det var da merkelig, blender 22 og et halvt sekund, kan det være årsaken, i grunnen en fin lyd tenkte Terje stille og klikke glad i veg.

Bildene ble senere levert i fotobutikken og derifra sendt videre over de syv hav. Den gang ble bildene fremkalt i Sveits eller et annet sted langt vekk fra Bergen. Terje ventet spent, hvordan ville bildene bli, så kom konvolutten tilbake. Ivrige fingrer river den opp, der ja, jammen se der, hmm, interessant. Noen spøkelsesaktige skygger av måker i fra Teitevannet tegnet seg sløret på filmruten. Dette må jeg vise i fotoklubben, som sagt så gjort, Terje stappet lysbildet in i karusellen og ventet spent, hva ville de si når hans bilde dukket opp. Der, der lyste den spøkelsesaktige måken opp lerretet. Det ble helt stille, det er vel ditt bilde det her Terje? Klubbens eldste og mest erfarne fotograf snakket med klar og tydelig røst. Ja stotret Terje frem, deretter fulgte en lang og inngående forklaring på hva han skulle gjøre for å få måken skarp. Jammen jeg liker den slik, Terje prøvde å forklare at han likte bildet, men det så ikke ut til å imponere nevneverdig.

Før han forlot klubben fikk han ramset opp hvordan det perfekte måkebildet skulle taes en gang til, husk ikke blender 22 på måker Terje.

” Det er vesentlig for en kunstner å unnslippe andres omdømme. Først i den grad kunstneren unnslipper sine foreldres, søskens, slektningers, gjengens, kunstmiljøets og medias grep om sitt selvbilde – først i den grad kan han bli selvstendig kunstner.” Stein Mehren, fra Skriveboka av Merete Morken Andersen

Hva er det som er så fascinerende med å uttrykke seg i bilder Terje? Med bilder kan et øyeblikk bli tidløst, stillbildet fanger nettopp øyeblikket og tiden blir evig. Bildet er en kompleks sammenheng mellom stemninger abstraksjon fantasi og virkelighet. Bra bilder kan kommunisere med deg uten at du vet hvordan blir kommunisert med, uten at man kan si hvorfor. Det bare er der, man synker in i bildet og blir fanget i bildets verden. Det gode bildet er en magnet av følelser.

Hvorfor natur? For det første er jeg ekstremt interessert i naturen. Og jeg ser på naturen som sannhetens vugge. Alt begynte med naturen, det er i naturen jeg søker etter svar, og der jeg finner svar på det jeg søker. I naturen kommer jeg tettere på meg selv og jeg oppsøker ofte naturen alene. Det er da, når man sitter der alene med naturens virkelighet rundt seg, det er da man forstår sin egen opprinnelse i større grad en da man er sammen med mennesker.

Er du en kunstner Terje? Det får andre svare på en meg selv, jeg har vanskelig for å se meg selv som kunstner, jeg gjør mine bilder, mine bilder prater jeg med, og noen ganger prater bildene tilbake. Jeg ser meg som naturfotograf som gjør mine egne bilder. Naturfoto er like mye et kunstnerisk uttrykk som all annen kunst, man må bare gå et skritt lenger. Mitt mål er ikke å vise hvordan ting ser ut, men tolke det på min egen måte. Bra fotografi er tolkninger ikkeavbildninger.

”Jeg kan bare dikte og male landskaper, byer og ansikter jeg ikke kjenner. For det jeg tror jeg kjenner, det drukner i det altfor gjenkjennelige” Stein Mehren, fra Skriveboka av Merete Morken Andersen

Hva skiller fotografen Terje Hellesø fra privatpersonen Terje Hellesø? Egentlig ingenting, mine bilder og jeg er ett. Man kan si at jeg lever med og i mine bilder. Det er en forutsetning for å kunne være seg selv og gjøre sine egne bilder. Derfor blir naturfotografen og Terje Hellesø den samme. Det jeg viser i mine bilder og det som engasjer meg er meg, Mine bilder sier alt om meg, men så er det slik at visse sider, private sider. De kommer frem i det abstrakte og er kanskje ikke like tydelig for alle.

Hvorfor Sverige? I sin tid var det to årsaker til det, jeg ville oppleve et annet miljø en det vestnorske. Dessuten var markedet større innen svensk naturfoto. Jeg jaktet på noe nytt, noe som kunne gi meg inspirasjon. Den andre biten var at jeg så store muligheter til å få i gang foredrag, bøker, kurs, osv. Og så ville jeg komme bort fra regnet i Sverige. Terje er norsk statsborger og medgir at han savner norsk mat, fårepølse, norsk is, og chips. Og så savner Terje brødet i Bergen. I Sverige er det sukker og sirup i alt. Så godt brød er et savn. I 2002 kom Terje i kontakt med ei jente på Fotosidan.se, de kommenterte hverandres bilder og begynte så smått og chatte. Det gikk ikke lenge før Terje tok turen opp til Søderhamn for å treffe henne. Det var nok kjærlighet ved første blikk, for de ble forlovet 17. mai 2002, og giftet seg 6. juni 2003. Forlovet på Norges grunnlovsdag og gift på Sveriges nasjonaldag, ikke dårlig.

Status i dag: Bosatt i Mullsjø, med Volvo XC-70, innekatten Snusen, Malin og Beatrice, Malins datter. Terje har også en datter som bor i Skåne, så det er tydelig at Terje har slått dype røtter i Sverige.
Terje er en svært populær kurs og foredragsholder i Sverige. I Mullsjø og Grøvelsjøn har Terje hatt en rekke kurs og workshop. Nå vil Terje gjøre Mullsjø i Sverige til et senter for kurs og workshops for fotografer.

Besøk Terjes blogg og hjemmeside, anbefales!

www.helleso.com

Terjes blogg