Artikler

Hvis du fotograferer i jpg, skal du tenke på at bildet gjøres ferdig i kameraet. Husk at det er du og ikke kameraet som skal bestemme slutt-resultatet. Følger du tipsene under sikrer du deg best mulig kvalitet uansett kameramodell.

1. Velg riktig størrelse for dine jpg-filer De fleste kameraer har flere valg for hvor store dine jpg-filer skal være: jpg-small, jpg-large osv. Du må sjekke bruksanvisningen for kameraet ditt og se på de ulike valgene for filstørrelser. Hvis ditt kamera har en grunn-oppløsning på 3200 x 2100, ja da skal du velge en jpg-oppløsning som tilsvarer dette for å utnytte kameraets høyeste oppløsning. En mindre jpg-fil vil ikke utnytte kameraets maksimale filstørrelse. Alltid størst mulig størrelse på jpg-filene. Minst mulig komprimering (en jpg-fil er alltid komprimert, men kvaliteten reduseres om komprimeringen blir for kraftig). 2. Still inn kameraet riktig En jpg-fil er ferdigbehandlet av ditt kamera. Derfor er det svært viktig at du har stilt inn kameraet riktig for å behandle dine jpg-filer på best mulig måte. Ta en kikk i kameraets manual og se på de ulike innstillingene for oppskarping, kontrast, fargerom osv. Her må du prøve deg litt frem, dersom du synes dine jpg-filer har for høy kontrast. Da må du senke kontrasten i kameraet. Om bildene ser for oppskarpet ut, må du senke oppskarpingen i kameraet osv. Målet er finne frem til de innstillingene som gjør at bildet er så ferdig som mulig i kameraet. Husk at skjermen bak på kameraet ikke er fargekorrigert slik dataskjermen kan (bør) være, så stol ikke på fargegjengivelsen før den er sjekket mot en korrekt dataskjerm eller fargekorrigert utskrift. Det kan også være problematisk å vurdere skarp-het på kameraets skjerm, så her må du gjøre dine egne erfaringer ved å se bildefilen på en større dataskjerm. 3. Hvitbalanse Automatisk hvitbalanse gir i de fleste tilfeller det beste resultatet. Men følg med, følg med. Bak på kameraets skjerm vil du raskt oppdage om bildet ser for blått eller varmt ut. I så fall kan du sette hvitbalansen manuelt for å korrigere dette. Se kameraets manual for valg av manuell hvitbalanse. Igjen må du ved selvsyn finne ut om du virkelig kan stole på kameraets skjerm. Gjør ikke dramatiske endringer i fargebalanseinnstillingen før du har sett på en fargekorrigert dataskjerm hva kameraet egentlig har registrert. 4. Histogram Rimelige kompaktkameraer gir deg dessverre begrensede muligheter for å bruke histogrammet effektivt. Derfor bør man sjekke dette når man handler kamera. Be om å få se histogrammet når du kikker på kameraet i butikken. Om det ikke har histogram, ville jeg valgt et annet kamera. Det viktigste med et histogram er å sjekke at bildet har tegninger i det aller lyseste partiet. Himler kan brenne ut, men dette kan sjekkes i histogrammet. Deretter kan man kompensere med en annen eksponering. Lær deg å forstå histogrammet, f.eks. ved å lese en god bok om digital fotografering. Et par tips her, Ole Jørgen Lioddens bok ”Digital fotoglede” eller Magnar Fjørtofts bok ”Digital fotografi i praksis”. 5. Eksponeringskompensasjon Ethvert kamera bør ha en mulighet for å kompensere for kameraets eksponering. Hvis histogrammet indikerer at himmelen blir for hvit, altså brenner ut, kan man ved å undereksponere (som oftest angitt ved et minustegn) gjøre hele bildet mørkere. Likeledes, om bildet er for mørkt, kan man bruke plusskompensering for å gjøre bildet lysere. 6. Fargerom Man kan velge mellom flere fargerom. De vanligste er Adobe RGB og sRGB. Førstnevnte er et større fargerom, som gir mer å gå på i etterbehandlingen. sRGB er det fargerommet som i hovedsak brukes på internett. sRGB kan fortsatt gi god kvalitet på trykk og print og vil være et førstevalg for mange. Det er alltid mulig å korrigere en jpg-fil i ettertid. Fordi kameraet har gjort en del endringer på bildefilen allerede, vil det være noe begrenset hvor mye mer bildefilen kan justeres før den ”sprekker” opp, dvs. at fargeforløpene blir ujevne og viser tegn på striper, såkalt ”banding”.

FAKTA: RAW Raw er som navnet tilsier, et råopptak. All in-formasjon fra bildebrikken er beholdt i bildefilen, og man gjør bildebehandlingen på datamaskinen i ettertid. Det er her den store forskjellen mellom opptak i jpg og i raw ligger. Av den grunn synes jeg det er bedre å forholde seg til en raw-fil. Da vet man alltid hvordan bildefilen er. Og med noen raske grep, eksempelvis i Lightroom, så har man en ferdig jpg eller tiff om ønskelig. Da er det ikke behov for å sette seg inn i hvordan de ulike kameramodellene håndterer jpg. Og man behøver ikke tenke på hvordan en skal stille inn kameraet for hvert opptak for å få en optimal jpg.

Sothønekamp. Foto: Kai Jensen

”Under selve opptakssituasjonen er det ikke stort annet å gjøre enn å passe på at kameraet er innstilt på raw og at eksponeringen ligger passelig i histogrammet."

Når vi snakker om filstørrelser så snakker vi først og fremst om hvor mange pixler et bilde er bygd opp av, langside x kortside. Se på bildet under, det er 450 pixler langt og 275 pixler høyt, 45o x 250 pixler. På internett ser man den faktiske størrelsen av bildet, mange dataskjermer har i dag en oppløsning på 1900 x 1200. På en slik skjerm vil et bilde som er 1900 x 1200 fylle hele skjermen.

Vi ser på bildet under at det bare fyller en liten del av skjermen, hvis din skjerm hadde vært 275 pixler x 450 pixler ville bildet ha fylt hele skjermen. Når det gjelder Iphone og andre mobiltelefoner så blir de ulike nettstedenes skjermbilde tilpasset din mobil.

Les mer: Slik sjekker du bildestørrelsen

Like viktig som det er å holde orden på sine bilder, er det også veldig viktig å holde orden på sine nøkkelord, dersom man benytter dette i Lightroom.

Til høyre i "keyword list" i Lightroom, kan det fort bli en liste lang som et ondt år med nøkkelord. Mange er ikke klar over at hvis man organiserer sine nøkkelord på en skikkelig måte vil man spare enormt mye tid ved innlegging av nøkkelord på bildene. Nøkkelen her er søkeordlister, søkeordlister er et hierarki med nøkkelord bygd opp etter en nøye gjennomtenkt plan.

Foto: Kai Jensen

Les mer: Nøkkelord i Lightroom